Gunn Bente Knutsen starts out the Soups&Stories 4 days long performance at the Art Festival AGALAUS.
She will be charging her own experiance living together with a violent husband for many years.
A story that not only my she says.
She talks about life in hiding, the legal system or the lack of it,
children's loyalty to their parents and most important how to change you life
when you have been so unfortunate to stand in such a situation.
She will be charging her own experiance living together with a violent husband for many years.
A story that not only my she says.
She talks about life in hiding, the legal system or the lack of it,
children's loyalty to their parents and most important how to change you life
when you have been so unfortunate to stand in such a situation.
Kavitha Balakrishnan is a poet, art critic, curater and contemporary art researcher. She meet Gitte Sætre during a seminar arranged in retaliated to Kochi-Muziris Biennalens in India. A seminar with the tittle: Feminism and challenges, a Scandinavian encounter with modern India. After talking and sharing thoughts and experience Sætre invited her to participate in one of the Soups&Stories project.
|
Soups&Stories have invitet Kari Helena Skogseid to do sessions where we explore our voices, how to make the voice flow more freely . At the festival Agalaus the audience will be introduced to a meeting between Eastern and Western song tradition, a meeting between power and sensitivity. We think this is interesting in relation to story telling, the voice can tell a story that lies hidden behind the usual words.
Kari Helena Skogseid born 1966, has run a clinic in alternative medicine in Bergen since 1992. From 1991 she started taking courses with dr Audun Myskja in meditation, toning and therapeutic touch and from 1994 she joined Bob Moore , a meditation teacher and healer living in Denmark. From 2000 she attended courses with Gilles Petit, a french musician and singer who is inspred by Eastern singing tradition. She has also joined seminars at Complete Vocal Institute in Copenhagen. She is educated as a classical homeopath. You can read more about Kari Helena Skogseid at www.stemme-og-stillhet.no |
Tita Salina, Jakarta - Indonesia
To me art is a collection of memories that have stories, and each of them is capable of binding many things such as history, trends, technology up to personal experiences. In other words, we could make art as a field of ‘archeology’ by learning and studying it from various perspectives. My interest as an artist and designer is trying the limits of elasticity by linking art into life and social patterns, so it will create mutual emotional bond between ideas and events. Learn a new environment with the goal of reconstructing the new mechanism and respond it in the form of creative intervention are the work strategy that I always practice. For a few years, I have studied the value and the meaning of happiness in urban people by creating specific concepts of playing. My project is about the series of play in public space that arise from social issue backgrounds. Responding to our city problems with fun improvisation and interacts. I believe that creating interactive project can touch people’s emotion by involving them as parts of the artworks. I offer play as the primary platform because it’s simple and fun. I believe play helps people feel happy and give positive influence. The project has been distributed through social medias and designed to respond social issues, improvise, create performances, utilize the situation and conditions in specific regions.
To me art is a collection of memories that have stories, and each of them is capable of binding many things such as history, trends, technology up to personal experiences. In other words, we could make art as a field of ‘archeology’ by learning and studying it from various perspectives. My interest as an artist and designer is trying the limits of elasticity by linking art into life and social patterns, so it will create mutual emotional bond between ideas and events. Learn a new environment with the goal of reconstructing the new mechanism and respond it in the form of creative intervention are the work strategy that I always practice. For a few years, I have studied the value and the meaning of happiness in urban people by creating specific concepts of playing. My project is about the series of play in public space that arise from social issue backgrounds. Responding to our city problems with fun improvisation and interacts. I believe that creating interactive project can touch people’s emotion by involving them as parts of the artworks. I offer play as the primary platform because it’s simple and fun. I believe play helps people feel happy and give positive influence. The project has been distributed through social medias and designed to respond social issues, improvise, create performances, utilize the situation and conditions in specific regions.
Irwan Ahmett, Jakarta-Indonesia
I choose art as my medium of expression because the universal values contained inside are able to penetrate the boundaries of culture, language and areas of personal or collective that are often too conservative and routine. Art is able to provide the bridge from the creator’s mind to the phenomena of life in more open. I always want to build the bridge step by step and look for new territories that need to be explored by the creativity, because art plays a role in the formulation of sciences so that the applications are able to offer unimaginable ideas to civilization before. Therefore, I often make social campaign independently, through communicative strategy and playful visual arts approach. Because with fun activities, art would be able to touch the emotions especially when it is able to engage the public directly into the creative process so that it could provide a real experience. Collaboration can make changes to a fun and positive emotions for me or the audience. My art spirit purely emerged from the focus on direct observation to discover the essential ideas and then insert it into the collective memories. In practice, I choose public space as a potential independent field. Besides public space freed from distortion of exclusive art, I have seen a lot of local issues in the context of a global phenomenon which can be traced from the habits of the people and the situation of the corners of public space. My vision is to transform the problem of the specific area into a paradox game mechanism; Knowing as well as questioning.
I choose art as my medium of expression because the universal values contained inside are able to penetrate the boundaries of culture, language and areas of personal or collective that are often too conservative and routine. Art is able to provide the bridge from the creator’s mind to the phenomena of life in more open. I always want to build the bridge step by step and look for new territories that need to be explored by the creativity, because art plays a role in the formulation of sciences so that the applications are able to offer unimaginable ideas to civilization before. Therefore, I often make social campaign independently, through communicative strategy and playful visual arts approach. Because with fun activities, art would be able to touch the emotions especially when it is able to engage the public directly into the creative process so that it could provide a real experience. Collaboration can make changes to a fun and positive emotions for me or the audience. My art spirit purely emerged from the focus on direct observation to discover the essential ideas and then insert it into the collective memories. In practice, I choose public space as a potential independent field. Besides public space freed from distortion of exclusive art, I have seen a lot of local issues in the context of a global phenomenon which can be traced from the habits of the people and the situation of the corners of public space. My vision is to transform the problem of the specific area into a paradox game mechanism; Knowing as well as questioning.
|
Utover Soups&Stories vaker jeg steder/objekter og personer som trenger en botsøvelse. Med et nyskjerrig blikk vasker jeg mens jeg prøver å forstå prinsippene i handlinger eller beslutninger som ligger bak det jeg har valgt å vaske.
Jeg er av den oppfatning at virkeligheten ofte blir som den er gjennom at to ulike sider, en venstre side og en høyre side som ikke bygger på samme verdisyn og som mest av alt utøver sine handlinger og beslutninger på bakgrunn av hva den andre gjør. Min engasjement ligger i å belyse viktigheten av vel gjennomtenkte handlinger/beslutninger. Vi må ikke gi opp arven etter opplysningstiden og gi oss ut på en lang ørkenvandring som gjør oss alle til fundamentalister hvor det viktigste er å være motparten ikke den opplyste. Diskusjon, diskusjon diskusjon i åpne grupper på kryss av etablerte grenser og sannheter hvor det demokratiske formatet enhver å ta i bruk sitt potensial til å dvele lenge ved sakens kjerne fra et filosofisk og humanistisk menneskesyn. |
Ali Watti, en kurdisk flyktning fra Syria, kjenner dere sikkert fra media. Hans politiske engasjemt er enormt, med verv i Norsk Folkehjelp, Røde Kors Ungdom, Amnesty og Bergen Internasjonale Kultursenter. I tillegg arbeider han for aktivister, for asylsøkere og støtte for papirløse og syriske flyktninger. Under Soups&Stories la vi vekt på hans personlige historie, historien hans startet med oppveksten i Syria. Hvordan hans trygge oppvekst sammen med familien forandret seg når han oppdaget det andre blikket. Når han ble 10 år oppdaget han at måten han så på seg og sin familie ikke samsvarte med hvordan kurdere ble sett på i landet han så på som sitt. Historien til Ali sier noe om hverdag, nære relasjoner, tankene, følelsene, kampen og ikke minst valgene man tar og de konsekvensene de får. Historien gav lytterne muligheten til å komme tett på Ali sitt liv og hans refleksjoner. Det som har gjort at han i dag ikke bare kjemper for kurdere og situasjonen i Syria.Vi får et innblikk i reisen hans, hvordan han ente opp som et menneske som lever etter et prinsipp hvor tre grunnleggende faktorer for å kjenne lykke i livet; at han har noe å gjøre, at han har noen å elske, og at han har mål og drømmer. I dag hjelper han uavhengig av nasjonalitet, kjønn og religionstilhørighet.
Bergens tøffeste jente 2013. Radikal journalist. En aktivist i Bergen. Det er mange ulike titler som kan brukes på historien om Lyubava Malysheva. Men det er enda flere ord som beskriver dette unike mennesket. Soups&Stories har gleden av å dele historien om feministen, aktivisten, moren, hippien, legen, veganeren, forfatteren, visesangeren, anarkisten, fotografen, bildekunstneren og i dag også bergenseren som beriker oss. I 2002, som nyutdannet lege, innså Luybava raskt at for et menneske med hennes overbevisninger og engasjement var det å jobbe som lege i Russland helt meningsløst. Det tok ikke lang tid før hun sluttet med det og begynte med aktivisme. I Russland skjer det mange ting, store og små, som Luybava er uenig i og som hun ikke kunne la være å protestere mot. Med bakgrunn i bloggen sin ”Bergen Rabbit” har Lyubava gitt ut en bildebok ”The city talks om – activism in Bergen”.I november 2012 deltok Luybava sammen med 72 andre kunstnere i et kunstprosjekt ” Sommerfugler over Askøy”. Dette kunstprosjektet ønsket å synliggjøre og avskaffe vold mot kvinner i nære relasjoner.
Susi Law er fra Hong Kong og er student ved Kunst og Design høyskolen i Bergen. Hun deler en personlig historie med publikum i et telt i byparken under Kulturnatt og i musikkpavilongen under Internasjonal uke. Hun forteller om hvordan hun, på ulike måter, har reagert og aksjonert på hendelser i sin samtid. Hun beskriver seg selv slik: 'I consider myself as an active listener and value-sniffer. I believe that the value of art is already somewhere, ready to be revealed. People, habits, conversations, lighthouse, food, air or whatever surrounds me might end up becoming the material, the performer, the projector, or the participants of my works. I tend to look at the world in slow motion or with microscope, and care about the details that are being overlooked. I obsess over the slight movements and small gestures. Sweet corn and tou-fu are my favourite food'.
Synnøve Kvamme (født 1991) er en norsk politiker fra Venstre, skribent og aktivist. Hun har som ungdomsleder i Granvin Ungdomsråd, vært sterkt engasjert i den såkalte Monstermast-saken i Hardanger, og til og med blitt kalt "selve symbolet på mastemotstanden i Hardanger".[1] Hun fikk i 2011 prisen for Årets nordmann, en pris som ble innstiftet i 2007 av ukemagasinet "Ny Tid", og som gis til en borger som har utmerket seg innenfor magasinets globalt orienterte verdier.
Det er ikke alle historiefortellerne som ønsker å stå frem med bilde og navn.
Tonje Cecilie Indrøy (f. 1975) er født og oppvokst i havgapet vest for Bergen. Kanskje derfor er jeg avhengig av öppna landskap som gir meg mulighet for utsyn, oversikt og perspektiv. Jeg har helse- og sosialfaglig bakgrunn og er halvveis i et masterstudie i helsefremmende arbeid ved Universitetet i Bergen- en utdanning med solid rotfeste i et holistisk og økologisk syn på menneske og samfunn. Jakten på helhet og sammenheng er sentralt i det meste av det jeg foretar meg, jeg drives av nysgjerrighet og vil gjerne under masken- både min egen og andres. Foruten variert arbeidserfaring har jeg erfaring fra lokalpolitikk og fra forskjellig frivillig arbeid i organisasjoner der samtaler om livet, døden og meningen med det hele er en naturlig del av hverdagen. Jeg ønsker å bidra i Soups & Stories med nysgjerrighet, mot og vilje til å utforske balansen mellom nærhet og distanse- gjennom å formidle verdifulle menneskelige erfaringer på nye måter.
Camilla Svingen (f. 1973) er opprinnelig fra Hommelvik, men har bodd i Bergen siden 1995.
Hun har arbeidet og tatt sin utdanning i Bergen, med batchelor i teatervitenskap, litteratur og digital kultur. Foruten utdanningen har hun hele sitt liv arbeidet i feltet for scenekunst, og vært engasjert i formidlingskunsten på mange måter. Hun startet tidlig sitt arbeid i kulturbransjen, først som lystekniker og produksjonsassistent i Grieghallen i forbindelse med tv-produksjoner, dans og teater.
Siden gikk hun inn i rollen som både teaterinstruktør, regissør og dramatiker i feltet for barn og unge. Hun arbeidet i 10 år med etableringen av den Internasjonale teaterfestivalen Mini Midi Maxi som gjester profesjonelle internasjonale teaterkompani fra hele verden. Hun har arbeidet både i feltet for profesjonell scenekunst såvel som i amatørteater. I dag har hun startet arbeidet som visjonær produsent og bookingagent, samt at hun er daglig leder i Proscen, som er en produsentenhet for fri scenekunst i Bergen.
Camilla Svingen er dyktig fagperson som bistår Soups%Stories i sine produskjoner.
Hun har arbeidet og tatt sin utdanning i Bergen, med batchelor i teatervitenskap, litteratur og digital kultur. Foruten utdanningen har hun hele sitt liv arbeidet i feltet for scenekunst, og vært engasjert i formidlingskunsten på mange måter. Hun startet tidlig sitt arbeid i kulturbransjen, først som lystekniker og produksjonsassistent i Grieghallen i forbindelse med tv-produksjoner, dans og teater.
Siden gikk hun inn i rollen som både teaterinstruktør, regissør og dramatiker i feltet for barn og unge. Hun arbeidet i 10 år med etableringen av den Internasjonale teaterfestivalen Mini Midi Maxi som gjester profesjonelle internasjonale teaterkompani fra hele verden. Hun har arbeidet både i feltet for profesjonell scenekunst såvel som i amatørteater. I dag har hun startet arbeidet som visjonær produsent og bookingagent, samt at hun er daglig leder i Proscen, som er en produsentenhet for fri scenekunst i Bergen.
Camilla Svingen er dyktig fagperson som bistår Soups%Stories i sine produskjoner.
