'Hvis vi kommer fram til at den måten kvinner har blitt tvunget til å leve på, på grunn av at vi ikke lever i et likestilt samfunn, er et bedre levesett med bedre vurderinger og bedre handlinger enn de mannen har dominert over så lang tid, da er det jo slik at man må gjøre politikk av det.'

Norsk Kvinnesaksforening er Norges eldste og ledende organisasjon som jobber for kvinners rettigheter, og har solid erfaring med politisk påvirkningsarbeid nasjonalt og internasjonalt. Vi jobber aktivt overfor norske myndigheter, ulike FN-organer og i andre fora for kvinners interesser. Du er velkommen som medlem, enten du vil engasjere deg aktivt eller ønsker å støtte oss gjennom ditt medlemskap. Norsk Kvinnesaksforening er tverrpolitisk, favner politisk bredt og er åpen for alle som støtter vårt formål, både kvinner og menn.

Medlemskontingenten ved direkte medlemskap er 200 og de vil komme et spennende seminar i slutten på oktober som jeg håper Soups&Storis medlemmene vil kunne delta på.  Jeg vil også oppfordre til å lese om Nordisk Foum ’new actionon Womans Rights’  som samlet 20.000 feminister i Malmø i juni, 2014. Dette var Nordens største kvinnekonferanse på 20 år. 
Under dette seminaret viste det seg at  interessen for feministisk økonomi var overaskende stor, dog fant jeg ikke en bok på bibliotektet som omhandlet temaet.  

Sluttdokumentet fra Nordisk Forum ble overrakt til de nordiske likestillingsministrene på avslutningsseremonien. Sluttdokumentet inneholder en rekke krav som kom fram i debattene, herunder innarbeiding av et feministisk perspektiv på økonomien. Dette dokumentet blir viktig i kvinnebevegelsens videre dialog med myndighetene.

Boken jeg anbefaler under inntar en posisjon som går imot både venstresidens kulturalisme- multikulturalismen og høyresidens kulturalisme- nasjonalismen. To motpoler som faktisk bygger på den samme grunnideen, nenlig at individet er underlagt den kulturen de er en del av. Boken argumenterer for et tredje syn som jeg har lengtet etter å les tydelig og velformulert om. (Gog har boken fått masse kritikk fra høyre og venstre). Denne tredje måten å forhold seg til en global virkelighet er noe så enkelt og prinsipielt som ren opplysning. Vi trenger flere klartenkte inn i politikken.

Det har vært et par kommentarer på at noen kjenner seg litt usikker på hva vi/gruppen vil og at rammene kunne vært tydeligere slik at det var lettere å dele erfaringer ovenfor gruppen.

Alle som deltar må være klar over at Soups&Stories tar utgangspunkt i hvordan vi kvinner kan bli sterkere, de innspillene vi velger å komme med skal komme fra et ønske om å gjøre deltagerne mer opplyst. Deltagerne skal være bevist positivitet og verdien av å bygge hverandre opp. Dette må være Soups&Stories grunnleggende prinsipp.

Videre vil prosjektet fungere best når gruppen for lov å vokse ut av gruppen selv, en gruppe som til enhver tid definerer hva som skal utgjøre et politisk/privat problemstilling. Defineringen startet med gruppens første tekst og samtale, hvordan sette egne grenser, en annen viktig definering av gruppen fant sted da hver enkelt av oss beskrev sitt ønske for eget samtaleemne/fokus område (hva og når de enkelte skulle føre ordet videre) Eks. Samling på tema forhold og far, og tematikken voldtekt under siste samling.

Utover å dele og drøfte de ulike innleggene som Katrine og jeg setter sammen litt etter felles tematikk har vi et annet viktig aspekt ved prosjektet og det er hvilke tiltak man mener vil gi mening og fungere i det offentlige romm, utenfor Soups&Stories samlingene. Da har vi kommet frem til ulike eventer i det eks. Performance på Torgallmenningen søndag den 14.september, Agalaus festivalen på Voss etc.

Vi har også brukt samlingene til å snakke om ulike metoder vi kan ta i bruk, og gruppen landet på en strategi som skulle være mest mulig åpen, men hvor vi i ettertid  har innført litt mer møtestruktur.  Katrine og jeg er av den oppfatning at formatet  må være løs nok til at gruppen selv definerer hva som oppleves som den mest naturlige/rette veien videre. Etter det som kom opp under siste samling blir det naturlig å gå videre med tematikken feministiske posisjoner.

Det vil være naturlig slik jeg ser det at vi over noen samlinger fremover jobber aktivt med de problemstillingene som kom opp. Alle må da ha full ytringsfrihet og alle må finne seg i at noe sier noe de ikke er enige i. Vi må tolerere alle innlegg. Måler er ikke å bli enige. Og jeg holder fremdeles fast i at metoden å være tilskuer i hverandres samtaler kan være like konstruktiv som å aktivt delta i meningsutveksling, så det er også en mulighet.

På side 64 i siste utgave av Fett deler Ratna Osman fra Sisters in Islam en tekst som er relevant for oss. En organisasjon som på ingen måte snakker mot Islam, men om tolkningen av koranen.

Jeg tør å hevde at livet så vel som Soups&Stories finner sin egen logikk. Foreksempel rett før jeg gikk inn i DNB i dag for å snakke med en bankrådgiver tenkte jeg at gruppen vår trenger flere ikke vestlige medlemmer, bankrådgiveren viser seg å være fra en by i India som jeg tilfeldigvis skal reise til i januar. Utover å være den første finanspersonen jeg kunne lyttet til i flere dager var hun lærer i Z-meditasjon og veldig nysgjerrig på hva jeg drev med.  Kanskje jeg skal invitere henne med i gruppen?

Jeg vil også oppfordre dere til å lese den danske forfatteren Jens-Marin Eriksen, han har blant annet en bok som heter Adskillelsen politikk som vil gi oss masse å tenke på. Se også forskning.no teksten under

Når makthavere og opinionsdannere holder festtaler, så er det friheten som ligger til grunn for krigene i Afghanistan, Irak og Libya. Om folkets frie rett til å leve etter egne valg. Om den vestlige verdens ytringsfrihet. Om kvinners rett til utdannelse og karriere. I alle krigene og konfliktene er fienden og motstanderen definert som en trussel mot friheten. Fienden bruker politisk, militær, sosial eller religiøs makt til å nekte individet friheten: Kvinner som blir tvunget til å bruke slør, diktatorer som undertrykker folket eller old boys-nettverk som forhindrer kvinner i å bli styremedlemmer.

- Visse frihetsidealer risikerer å føre til tvang, forbud og provokasjon i frigjøringens navn. Den frihetsdyrkende majoriteten kan for eksempel mene at muslimske kvinner blir tvunget til å gå med slør, og at de dermed ikke kan realisere seg selv; derfor må de befris gjennom et forbud mot slør, skriver Gina Gustavsson, fra avdeling for statsvitenskap ved Uppsala Universitet i Sverige.

Frihet kan bli tvang
I avhandlingen Treacherous Liberties: Isaiah Berlin's Theory of Positive and Negative Freedom in Contemporary Political Culture, gjør Gustavsson oppmerksom på at den kampen som foregår i frihetens navn, bygger på forskjellige oppfatninger av frihet.

- Avhandlingen viser at det er flere parallelle idealer om frihet i den offentlige debatten. De idealene har forskjellige politiske konsekvenser, særlig for hvordan vi håndterer mangfold, skriver hun.

Hun mener at den friheten vi kjemper for å bringe til de undertrykkede, kan være forrædersk. Kampen kan gjøre den oss blinde for at den samtidig er undertrykkende for de som er uenige med oss. Det er en frihet som kan føre til intoleranse overfor andre verdier og valg.
- På den ene side ser vestlige samfunn i stigende grad den individuelle friheten som et ideal for livet, og på den andre siden finnes det en stadig større minoritet av innvandrere, mange med muslimsk bakgrunn. De blir ofte sett som representanter langt mindre frihetsorienterte verdier. Derfor er frihet grunnleggende for den politiske debatten, ikke minst i forhold til integrasjon. Men det er en risiko for at vi overser at positiv frihet blir til tvang, skriver Gustavsson.

Positiv og negativ frihet
Gustavsson tar utgangspunkt i den britiske filosofen Isaiah Berlins tanker om positiv og negativ frihet, som han redegjorde for i boken Two concepts of liberty. Begrepene positiv og negativ skal ikke forstås som verdiladede. De er bare objektive betegnelser for to forskjellige typer frihet:

• Negativ frihet er den friheten man har uten innblanding fra andre.
• Positiv frihet krever et inngrep fra andre eller en selv for å gi alle mulighet for å innfri ens potensial.

Mens fallgruvene ved overdreven negativ frihet er åpenlyse – fordi en viss grad av lovgivning er nødvendig for at samfunnet fungerer – så er fallgruvene ved positiv frihet mer skjulte.
Det er ikke alltid feil å kjempe mot negativ frihet, men det er problematisk å gjøre det uten å erkjenne det. Jeg mener for eksempel ikke at det nødvendigvis er feil å forby slør eller pornografi. Isaiah Berlin benekter heller ikke for at vi noen ganger må hjelpe de vi mener er hjernevasket, eller som ikke kjenner de alternativene de kan velge for å realisere ønskene sine. Berlins poeng er imidlertid at hvis vi gjør det, så er våre forsøk på å hjelpe også en undertrykkelse, uansett hvor edel intensjonen vår er, skriver Gustavsson i avhandlingen.

Liberalisme og sosialisme
I en politisk kontekst tror liberalismen, grovt sagt, på negativ frihet, mens sosialismen tror på positiv frihet.
Den liberale mener for eksempel at kvoter for kvinner i styrer er en krenkelse av bedriftens frihet, mens sosialisten mener at kvotene gir kvinnene frihet til å innfri sitt potensial. Liberaleren vil la spørsmålet om slør være opp til den enkelte, mens tilhengere av positiv frihet vil forby sløre for å sikre at kvinner får retten til ikke å bære det.

Gina Gustavsson mener at positiv frihet også kommer til uttrykk som selvrealisering: «Jeg må overvinne mine egne redsler for å realisere mitt sanne jeg», som hun skriver.

Den romantiske frihetsfundamentalismen
I avhandlingen bruker Gina Gustavsson Jyllands-Postens Muhammed-karikaturer som eksempel på at selvrealiseringen kan føre til frihetsfundamentalisme.

Tegningene, som avisens daværende kulturredaktør Flemming Rose sto bak, var en journalistisk reaksjon på den selvsensuren som en rekke danske tegnere utøvde av frykt eller respekt for islam.
Gustavsson mener, på bakgrunn av blant annet Flemming Roses bok Tavshedens pris, at Muhammed-tegningene er uttrykk for en ny form for frihetsideal som hun kaller romantisk frihet eller romantisk liberalisme. Det er en form for frihetsfundamentalisme, mener forskeren - troen på at respektløshet overfor andre verdier er en moralsk forpliktelse for ikke å kompromittere sine egne verdier og sin egen selvutfoldelse.

- For en romantisk liberaler er respektløshet ikke en mindre bieffekt i kampen for å opplyse de man mener befinner seg i et mørke. Respektløsheten er noe man higer etter i seg selv; det er tegn på et moralsk standpunkt: Personen gjør alt for å uttrykke sin indre overbevisning, uansett om det kan såre eller gjøre andre sinte, skriver Gustavsson.

Med utgangspunkt i Isaiah Berlins kritikk av positiv frihet mener Gina Gustavsson at det er avgjørende for demokratiet at vi forstår at det finnes forskjellige frihetsidealer.

- Avhandlingen viser at det er avgjørende for demokratiet å erkjenne eksistensen av den forræderske friheten, som fører tilhengerne til å håne, fordømme og til og med forby andres livsverdier, konkluderer Gustavsson.

Isaiah Berlin advarte mot at positiv frihet kan føre til tro på at frihet er forenelig med undertrykkelse. Til syvende og sist kan en overdreven tro på positiv frihet ende med at vi velger side mot negativ frihet, uten at vi er klar over at det er det vi gjør, fordi vi tror vi handler i frihetens navn.