Det har vært et par kommentarer på at noen kjenner seg litt usikker på hva vi/gruppen vil og at rammene kunne vært tydeligere slik at det var lettere å dele erfaringer ovenfor gruppen.
Alle som deltar må være klar over at Soups&Stories tar utgangspunkt i hvordan vi kvinner kan bli sterkere, de innspillene vi velger å komme med skal komme fra et ønske om å gjøre deltagerne mer opplyst. Deltagerne skal være bevist positivitet og verdien av å bygge hverandre opp. Dette må være Soups&Stories grunnleggende prinsipp.
Videre vil prosjektet fungere best når gruppen for lov å vokse ut av gruppen selv, en gruppe som til enhver tid definerer hva som skal utgjøre et politisk/privat problemstilling. Defineringen startet med gruppens første tekst og samtale, hvordan sette egne grenser, en annen viktig definering av gruppen fant sted da hver enkelt av oss beskrev sitt ønske for eget samtaleemne/fokus område (hva og når de enkelte skulle føre ordet videre) Eks. Samling på tema forhold og far, og tematikken voldtekt under siste samling.
Utover å dele og drøfte de ulike innleggene som Katrine og jeg setter sammen litt etter felles tematikk har vi et annet viktig aspekt ved prosjektet og det er hvilke tiltak man mener vil gi mening og fungere i det offentlige romm, utenfor Soups&Stories samlingene. Da har vi kommet frem til ulike eventer i det eks. Performance på Torgallmenningen søndag den 14.september, Agalaus festivalen på Voss etc.
Vi har også brukt samlingene til å snakke om ulike metoder vi kan ta i bruk, og gruppen landet på en strategi som skulle være mest mulig åpen, men hvor vi i ettertid har innført litt mer møtestruktur. Katrine og jeg er av den oppfatning at formatet må være løs nok til at gruppen selv definerer hva som oppleves som den mest naturlige/rette veien videre. Etter det som kom opp under siste samling blir det naturlig å gå videre med tematikken feministiske posisjoner.
Det vil være naturlig slik jeg ser det at vi over noen samlinger fremover jobber aktivt med de problemstillingene som kom opp. Alle må da ha full ytringsfrihet og alle må finne seg i at noe sier noe de ikke er enige i. Vi må tolerere alle innlegg. Måler er ikke å bli enige. Og jeg holder fremdeles fast i at metoden å være tilskuer i hverandres samtaler kan være like konstruktiv som å aktivt delta i meningsutveksling, så det er også en mulighet.
På side 64 i siste utgave av Fett deler Ratna Osman fra Sisters in Islam en tekst som er relevant for oss. En organisasjon som på ingen måte snakker mot Islam, men om tolkningen av koranen.
Jeg tør å hevde at livet så vel som Soups&Stories finner sin egen logikk. Foreksempel rett før jeg gikk inn i DNB i dag for å snakke med en bankrådgiver tenkte jeg at gruppen vår trenger flere ikke vestlige medlemmer, bankrådgiveren viser seg å være fra en by i India som jeg tilfeldigvis skal reise til i januar. Utover å være den første finanspersonen jeg kunne lyttet til i flere dager var hun lærer i Z-meditasjon og veldig nysgjerrig på hva jeg drev med. Kanskje jeg skal invitere henne med i gruppen?
Jeg vil også oppfordre dere til å lese den danske forfatteren Jens-Marin Eriksen, han har blant annet en bok som heter Adskillelsen politikk som vil gi oss masse å tenke på. Se også forskning.no teksten under
RSS Feed
